Innledning
Når man skal arbeide som lærer er det mange ting man må være
bevisst. Man må ha en tanke om hva elevene skal lære, hvordan de skal lære det
og hvorfor. Men foruten disse tingene må man også ha en tanke om hvordan man
skal klare å sikre at alle elevene i en klasse får med seg det stoffet det
undervises i. Man må ha en tanke om hvilke faktorer som fremmer eller hemmer
elevenes læring. Gjennom praksis perioder i PPU studiet har jeg lært at det er
enkelte faktorer som er viktige å ha på plass når man skal undervise. Læreren
må ha en støttende relasjon til elevene, i klassen må det være noen klare
regler og rutiner, skolen og læreren må ha tydelige forventninger til elevene.
Forskning viser at den enkeltfaktoren som har størst
betydning for elevenes læringsutbytte er kontakten og samhandlingen mellom
lærer og elever (Forskning.no). På bakgrunn av dette blir fokus for dette
blogginnlegget gode relasjoner i klasserommet og god klasseledelse.
Gode relasjoner
Forskning viser at det er en betydelig sammenheng mellom god
sosial kompetanse og faglige prestasjoner på den ene siden, og god klasseledelse
og et godt læringsmiljø på den andre (Olsen og Traavik, 2010). En god
klasseleder har en helt sentral betydning for klasse- og læringsmiljø, og for
relasjonene mellom elev-lærer og mellom elevene (Ibid).
Arbeid med elevenes læringsmiljø innebærer å kunne
nyttiggjøre seg flere metoder og å kunne bruke disse på en målrettet og
hensiktsmessig måte (Bergkastet, Dahl og Hansen, 2009, s 25). Det kan for
eksempel være bra å starte med å lage en felles standard for hva som er god
atferd (Olsen og Traavik, 2010). Her må det sies klart hva skolen forventer av elevene,
og hva de voksne på skolen må bidra med for at vi sammen skal oppnå den
standarden (Ibid). Det er lurt å bruke
de første 2-3 ukene av skoleåret til å bli enige om hvordan vi ønsker å ha det
i klassen, og hva som skal til for å klare det. Positiv elevatferd som å sitte
stille, rekke opp hånda etc er lett å lære for mange elever, men noen trenger
litt ekstra hjelp for å klare det. Da trengs det en tydelig lærer, med klare
rammer og konsekvenser, og som har en positiv relasjon til elevene (Olsen og
Traavik, 2010).
For at de gode relasjonene skal utvikles er det av betydning
at læreren er genuint opptatt av elevene sine, sånn at den interessen han viser
for elevenes liv og interesser føles ekte (Bergkastet mfl, 2009). Et kjennetegn
for en god lærer er blant annet at læreren har omsorg for elevene (Imsen, 2008).
Det vil si at læreren respekterer hver enkelt elev og søker å sette seg inn i
hvordan elevene oppfatter omverdenen. Det å kunne sette seg inn i elevenes
situasjon kan være en av de viktigste forutsetningene for å skape en
undervisning som er meningsfull for elevene (Ibid). Lærere som viser interesse for elevene og
forsøker å bli kjent med dem som individer, legger et viktig grunnlag for
samhandling (Ogden, 2009).
I min praksis i den videregående skolen, brukte jeg god tid
på å bli kjent med elevene. Jeg lærte meg navnene deres, og ba dem fortelle
litt om hvem de var og hva de holdt på med på fritiden. Dette gjorde jeg for å
danne meg et bilde av hvem hver enkelt var, og for å finne noe jeg kunne snakke
med hver enkelt om, som ikke handlet direkte om skole eller undervisning.
Jeg tenker også at som lærer i helsefag skal jeg lære
elevene et verdisyn, som hjelper dem å se hele mennesket når de en dag skal ut
å arbeide i helsesektoren. De verdiene og holdningene jeg viser overfor elevene
vil være med å påvirke deres utvikling innen helsefag, og krever derfor også av
meg at jeg er bevisst på hvilke holdninger og verdier jeg viser i klasserommet.
Klasseledelse
I ulike sosiale sammenhenger har vi mennesker behov for
regler for hvordan samspillet skal foregå (Tveit, 2010). Dette gjelder på jobb,
i skolen og i samfunnet forøvrig. På skolen skal disse reglene blant annet
bidra til å etablere en positiv sosial skolekultur, og tydeliggjøre lærerens og
skolens forventninger til elevene og elevatferd (Tveit, 2010).
Nordahl mfl (2005) hevder at en proaktiv og relasjonsorientert
klasseledelse er de viktigste betingelsene for å forebygge problematferd (Bergkastet,
Dahl og Hansen, 2009, s 25). En proaktiv klasseledelse vil si at læreren er
forberedt og har planlagt på forhånd hvilke tiltak som kan iverksettes for å
forebygge uro og konflikter i klassen (Ibid). Makt og autoritet er
viktige faktorer i den pedagogiske situasjonen, noe som innebærer et stort krav
til lærere om å være bevisst hvilke muligheter og farer som knyttes til deres
posisjon (Bergem, 2007). Respekt fra elevene er noe læreren må gjøre seg
fortjent til ved faglig dyktighet, men desto viktigere gjennom relasjonsbygging
(Olsen og Traavik, 2010). Læreren må ha en bevissthet omkring
hvordan han bør og kan bruke sin posisjon og autoritet til å hjelpe elevene med
å utvikle egne evner og muligheter. Ved at det etableres regler og
rutiner, at læreren bruker sin oppmerksomhet på positiv atferd vil læreren
kunne forebygge at elever tar dårlige valg og bryter skolens regler (Bergkastet
mfl, 2009).
For å være en tydelig leder passet jeg på å være i
klasserommet til timen startet. Jeg ba elevene pakke bort pc og finne frem det
de trengte til denne økten. Jeg forholdt meg til de reglene klassen allerede
var vant med fra kontaktlæreren. Ved å ha en tydelig start og slutt på timen
følte jeg at det var lett å få elevene til å følge med.
Jeg hadde en time der jeg ble satt inn i en annen klasse enn
den jeg vanligvis hadde, og der hadde jeg mye større utfordringer med å få
klassen med meg, til tross for at jeg hadde en tydelig start på timen. Mine
refleksjoner rundt dette er at det skyldtes at jeg ikke hadde en relasjon med
elevene i denne klassen,
Avslutning
Vi har nå sett hvor viktig det er med klare og tydelige
forventninger til elevene fra skolen og lærerne sin side. Videre har vi også
sett at det er av avgjørende betydning at læreren klarer å utvikle gode
relasjoner til elevene sine og at han klarer å legge til rette for et godt
sosialt miljø også i klassen. Et godt læringsmiljø avhenger av en god
klasseleder, og en god klasseleder er avhengig av å ha gode relasjoner til
elevene sine. I mitt videre arbeid i skolesektoren ser jeg hvor viktig det er med
min faglige bakgrunn og mine pedagogiske og didaktiske ferdigheter. Men jeg ser
også at for å lykkes som lærer må jeg bygge relasjoner til elevene samt ha
fokus på gode sosiale ferdigheter også i elevgruppen.
Litteraturliste
- Bergem, Trygve (2007). Læreren i etikkens motlys Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
- Bergkastet, Inger. Dahl, Lasse og Hansen, Kjetil Andreas (2009). Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter Oslo: Universitetsforlaget AS
- Imsen, Gunn (2005, 4 utgave 2008), Elevens verden, Innføring i pedagogisk psykologi Universitetsforlaget AS
- Ogden, Terje (2009) Kvalitetsskolen Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
- Olsen, Maila Inkeri og Traavik, Karen Marie (2010) Resiliens i skolen – om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Teori og tiltak. Bergen: Fagbokforlaget Vigemostad og Bjørke AS.
- Forskning.no [Internett]. Bedre lærere avgjørende Tilgjengelig fra: (http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2009/01/bedre-laerere-avgjorende) [lest 01.02.2015]
- Tveit, Arne (2010). Det ved vi om- Anerkendelse, ros og klare regler i klasseværelset Fredrikshavn: Dafolo forlag og forfatteren.
